Jeg er en fersking. Da nettene ble lange med hyppig ammingsrunder åpnet bloggverdenen seg for meg. Nå klarte jeg ikke dy meg lenger og jeg hiver meg inn i blogguniverset jeg også.
Dette er ufattelig utypisk meg å gjøre. Alt i livet mitt til nå er kontrollert og gjennomtenkt. Ingenting overlatt til tilfeldigheter, alt planlagt og gjennomført, dermed tittelen på bloggen "alt etter boka". Det har gjort at jeg har kommet langt på mine 28 år. Jeg har en nydelig sønn på 3 måneder og en førsteklasses mann (og ja, jeg giftet meg først, hvem skulle tro?) og skriver fra leiligheten min i Oslo. Jeg har en stor jentegjeng med gode venner. Jeg er ferdig utdannet lege og har vært så heldig å få jobbe på sykehuset jeg ønsket, i feltet jeg elsker; geriatri (eldre mennesker) på Ullevål sykehus. Hvor har det kjente "flink pike syndromet" bragt meg? Er jeg fornøyd? Ja, selvfølgelig, stort sett. Med venner og familie kunne jeg ikke ønsket mer. Men utenom dette, rent som trekk i min personlighet hadde jeg ønsket å ta mer sjanser, være tøffere og ikke bare gjøre det som er forventet av en. Hele mitt liv har jeg gjort det som er ritkig, aldri turt å ta noen sjanser.
Nå påstår jeg ikke at det å skrive blogg er noe stor risiko, men for meg er det utrolig utypisk (spesielt med 3`er i norsk). Jeg har lenge tenkt på hva jeg skulle skrive i mitt første innlegg og det skulle redigeres og gjennomtenkes selvfølgelig. Hva kunne jeg skrive for å gjøre meg interessant og for at folk skulle like meg. Men nei, jeg gidder ikke. Nå skriver jeg rett fra levra og uredigert.
Jeg er for tiden i mammapermisjon og dette har gjort (nå som kolikken til minsten endelig er over) at jeg endelig har fått tid til kanskje det jeg liker aller best; å være kreativ. For et år siden tok jeg et sykurs og lærte meg å sy. Jeg kjøpte meg symaskin på Finn og satte igang. Først prøvde jeg meg på klesplagg, men dette var uten suksess. Ikke har jeg noen fantastisk god klessmak, og ikke minst manglet ferdighetene totalt. Da jeg ble mamma ble jeg inspirert til å lage et babyteppe da alle de jeg fant var for dyre og alltid hadde noe "feil" ved seg. Jeg lagde også noen babytepper i barselsgaver som venninner ble veldig glade for. Det var da ideen kom; jeg kunne forene min iboende sterke grunder trang og gleden å sy ved forsøke og selge teppene mine. I en blogg fant jeg link til Epla.no og gleden var stor. Butikk på Epla.no; perfekt! Men jeg vil gjøre det riktig, ikke forhaste meg. Ha mer enn to tepper, lage logo, finne navn og profil osv. Det er det jeg jobber med i disse dager.
I denne bloggen kommer jeg til å skrive om oppstarten og driften av Epla butikken, men først og fremst vil den handle om interiør da jeg er over gjennomsnittet glad i ting andre kaster. Jeg vil også dele hverdagsopplevelser og tanker som mamma/kone/datter/lillesøster/venninne/ansatt/kollega.
Håper vi sees. Gleder meg allerede til første ordentlige innlegget.
PS: Jeg er elendig på rettskriving så jeg vil på forhånd unnskylde..
Dette er ufattelig utypisk meg å gjøre. Alt i livet mitt til nå er kontrollert og gjennomtenkt. Ingenting overlatt til tilfeldigheter, alt planlagt og gjennomført, dermed tittelen på bloggen "alt etter boka". Det har gjort at jeg har kommet langt på mine 28 år. Jeg har en nydelig sønn på 3 måneder og en førsteklasses mann (og ja, jeg giftet meg først, hvem skulle tro?) og skriver fra leiligheten min i Oslo. Jeg har en stor jentegjeng med gode venner. Jeg er ferdig utdannet lege og har vært så heldig å få jobbe på sykehuset jeg ønsket, i feltet jeg elsker; geriatri (eldre mennesker) på Ullevål sykehus. Hvor har det kjente "flink pike syndromet" bragt meg? Er jeg fornøyd? Ja, selvfølgelig, stort sett. Med venner og familie kunne jeg ikke ønsket mer. Men utenom dette, rent som trekk i min personlighet hadde jeg ønsket å ta mer sjanser, være tøffere og ikke bare gjøre det som er forventet av en. Hele mitt liv har jeg gjort det som er ritkig, aldri turt å ta noen sjanser.
Nå påstår jeg ikke at det å skrive blogg er noe stor risiko, men for meg er det utrolig utypisk (spesielt med 3`er i norsk). Jeg har lenge tenkt på hva jeg skulle skrive i mitt første innlegg og det skulle redigeres og gjennomtenkes selvfølgelig. Hva kunne jeg skrive for å gjøre meg interessant og for at folk skulle like meg. Men nei, jeg gidder ikke. Nå skriver jeg rett fra levra og uredigert.
Jeg er for tiden i mammapermisjon og dette har gjort (nå som kolikken til minsten endelig er over) at jeg endelig har fått tid til kanskje det jeg liker aller best; å være kreativ. For et år siden tok jeg et sykurs og lærte meg å sy. Jeg kjøpte meg symaskin på Finn og satte igang. Først prøvde jeg meg på klesplagg, men dette var uten suksess. Ikke har jeg noen fantastisk god klessmak, og ikke minst manglet ferdighetene totalt. Da jeg ble mamma ble jeg inspirert til å lage et babyteppe da alle de jeg fant var for dyre og alltid hadde noe "feil" ved seg. Jeg lagde også noen babytepper i barselsgaver som venninner ble veldig glade for. Det var da ideen kom; jeg kunne forene min iboende sterke grunder trang og gleden å sy ved forsøke og selge teppene mine. I en blogg fant jeg link til Epla.no og gleden var stor. Butikk på Epla.no; perfekt! Men jeg vil gjøre det riktig, ikke forhaste meg. Ha mer enn to tepper, lage logo, finne navn og profil osv. Det er det jeg jobber med i disse dager.
I denne bloggen kommer jeg til å skrive om oppstarten og driften av Epla butikken, men først og fremst vil den handle om interiør da jeg er over gjennomsnittet glad i ting andre kaster. Jeg vil også dele hverdagsopplevelser og tanker som mamma/kone/datter/lillesøster/venninne/ansatt/kollega.
Håper vi sees. Gleder meg allerede til første ordentlige innlegget.
PS: Jeg er elendig på rettskriving så jeg vil på forhånd unnskylde..
Hei, Ingrid (er det ikke det du heter mon tro? Så i alle fall slik ut av mailadressen din)!
SvarSlettSå koselig at du la igjen hilsen inne hos meg, så fant jeg fram til deg. Gratulerer selv med nyoppstart av blogg. Da er vi jommen to ferske, pliktoppfyllende flinkiser begge to, som har våget oss frempå, hoppet i det og gått mer på vannet enn vi sannsynligvis gjør ellers. Kjenner meg veldig igjen i det du skriver i fht å være flink, få ting til, gjøre ting riktig, ikke skuffe andre og gjøre det som forventes av en. Av og til kan det jo være bra også da, som eksempelvis den gangen jeg leste døgnet rundt et helt år, for å komme inn på profesjonsstudiet i psykologi. Jeg hadde klokketro på meg selv, og (hvor arrogant det enn måtte høres ut) visste at jeg ville komme inn. Trengs ikke mindre selvdisiplin å komme inn på medisinstudiet vet jeg. Ellers har jeg jobbet mye med meg selv de siste årene, og kan nå med hånda på hjertet si at jeg er blitt mer modig og tatt flere sjanser i mange sammenhenger. Og vet du, det kjennes så frigjørende, vitaliserende og utrolig godt! Skal ikke legg ut om alle de prosjektene her og nå, men… Å starte blogg var også en av mine mer “crazy” drømmer som kjentes veldig riktig og godt ut å sette ut i live. Tenkte å skrive mer om de psykologiske prosessene ved blogging på min egen blogg etterhvert, men enn så lenge har det blitt med hovedfokus på interilr. Uansett, ville bare si GRATULERER til deg, med vågestykket det er å starte blogg. Og kjøpe symaskin! Og bli mamma! Og starte eplabutikk! (Ingen skal i alle fall komme her og si at du ikke har våget å ta sjanser! Babyteppene dine er jo aldeles nydelige! Skulle gjerne hatt et sånt selv, for noen måneder siden. Har nå vært hjemme i mammapermisjon med min Oda i snart 9 mnd, og skal tilbake på jobb i februar. Blir godt det også – liker å jobbe også. Komisk nok er gerontologi mitt yndligsfelt også. Enn så lenge arbeider jeg på en allmenpoliklinikk og fordyper meg i klinisk voksenpsykologi, men skrev hovedoppgave innen gerontologifeltet, og en dag kunne jeg jommen tenke meg den spesialiseringen også. Nåvel, dette ble en lang hilsen, - men av og til når man møter en blogger som en kjenner seg litt igjen i, er det hyggelig å være litt personlig. Fremdeles god barselpermisjon til deg! Da blogges vi da – rett og slett! Hilsen fra Beate
Nei, du det der var en ordentlig hyggelig kommentar. Gøy at du kjenner deg igjen, høres ut som vi har en del felestrekk ja:) gratulerer tilbake for å ha tatt det store bloggsteget. Føles litt rart å utlevere seg selv på nettet sånn, men syns det er spennende og utfordrende. Gøy å høre om din bakgrunn. Vil gjerne høre om dine prosjekter. Gøy å finne en likesinded her i bloggverden, blir gøy å følge med deg:)
SlettHilsen Ingrid (ja, Ingrid) :)